Riktig stavemåte er kantate, det er feil å skrive kanate.
Ordet kantate er et ord som man relativt ofte ser at noen staver feil, det som da skrives feil er som regel kanate. Grunnen til dette er sannsynligvis dagligdags, da ordet kantate når det uttales (spesielt med visse dialekter) har en slik vekt at det lett kan mistolkes når ordet staves.
Det er som oftest i for eksempel kommentarfelt på internett (hovedsakelig sosiale medier) at du møter feilstavinger som disse, og det er også der du møter denne feilstavingen for ordet "kantate": kanate.
Nedenfor har vi samlet noen setninger som vi har møtt der feilstavingen forekommer:
I barokken var sonate et upresist begrep som betydde at noe ble spilt, i motsetning til kanate, som ble sunget.
En sonate var i begynnelsen av århundret bare definert som noe som spilles, i motsetning til kanate, som synges.
Ved å arbeide systematisk klarte han å levere en kanate i uka i snitt de to første årene, deretter senket han tempoet.
Tersetten med Galateas, Acis og Polyphemus, The flocks shall leave the mountains, minner fra takt 5 av om åpningskoret i Bachs kanate Ich hatte viel Bekümmernis.
Händels oratorier Judas Maccabaeus og Susanna bygger på tekst fra apokryfene; det gjør også Bachs kanate Actus tragicus (Sirak 14:17) og Brahms' Ein deutsches Requiem.