Grammatiske metaforer handler om å uttrykke noe i en grammatisk form som avviker fra den vanlige grammatikalske formen. Det er et svært nyttig verktøy å bruke for å få teksten til å føles "nærmere" leseren, som om noe faktisk skjer og at leseren også opplever det. I en viss forstand kan man si at det tilføyes en litt mer kompleks struktur til teksten, og det pleier å resultere i lengre setninger enn vanlig.
Generelt sett finnes det to varianter av grammatiske metaforer, adjektivisering og nominalisering. For å uttrykke en grammatisk metafor endrer man hvilken ordklasse som brukes, altså man bytter mellom verb, substantiv og adjektiv. Her kan det være lurt å huske den gamle reglen for å forstå hva de ulike ordklassene betyr.
Substantiver er navn på ting, som ball og ring. Verb er det man kan gjøre, som å hoppe, se og høre. Adjektiv forteller hvordan tingene er, som røde, myke eller lette.
Å uttrykke en grammatisk metafor gjennom adjektivisering betyr at man bytter ut et verb med et adjektiv, et vanlig eksempel på dette er den hoppende kenguruen. Vi starter med en setning med et verb (hoppe):
- Vi så en kenguru hoppe ...
Som deretter endres til et adjektiv (hoppende):
- Vi så en hoppende kenguru ...
Å uttrykke en grammatisk metafor gjennom nominalisering innebærer å bytte ut et verb med et substantiv. Også her kan vi bruke den hoppende kenguruen som et eksempel. Vi tar utgangspunkt i samme setning som ovenfor med hoppe som vårt verb:
- Vi så en kenguru hoppe ...
Verbet endres deretter for å lage et substantiv (kenguruens hopping):
- Vi så kenguruens hopping ...